Hvert språk i Europa har måttet finne ord for en datamaskin, en telefon, et helikopter og en vaksine. De fleste tok det internasjonale ordet og justerte stavemåten. Islandsk gjorde det stort sett ikke. Det gikk tilbake til sine egne røtter og bygde noe nytt av gammelt materiale, og det gjør det fortsatt. Resultatet er et fullt moderne språk med et ordforråd som tilhører det selv, og en leser i dag som kan gå på de middelalderske sagaene med langt mindre hjelp enn en engelsktalende trenger for noe som helst skrevet på samme tid.
Islandsk er det stående moteksempelet til ideen om at et språk må bygges om med noen århundrers mellomrom for å fortsette å virke.
Sagaene ble skrevet på Island i middelalderen, og islendinger leser dem fortsatt. Ikke i oversettelse og ikke med en spesialists opplæring. Stavemåten i en moderne utgave er ryddet opp og uttalen har flyttet seg, men språket på siden er nært nok til at en vanlig leser kan følge det.
Sammenlign det med engelsk, der alt fra samme periode trenger en parallelloversettelse og en ordliste. Det er ikke slik at islandsk var frosset. Det er slik at en liten, lesekyndig befolkning fortsatte å lese og kopiere sine egne tekster uavbrutt, og den trykte bibelen fra femtenhundretallet, laget under Guðbrandur Þorláksson, ga skriftspråket én fast form tidlig og beholdt den.
For en kirke har dette en praktisk konsekvens som er lett å overse. Bibelsk språk på islandsk er ikke en egen gammelmodig dialekt som sitter adskilt fra dagligtalen. Det er det samme språket, med tyngde på.
Islandsk hører til samme gren som dansk, norsk og svensk. Hvis dere kan de språkene, er det her overraskelsen ligger.
Kasusendelser nesten helt borte. Verbendelser flatet ut til et verb knapt endrer seg i det hele tatt for person eller tall. Ordstillingen tok over jobben endelsene pleide å gjøre. Seg imellom er de tre nære nok til at talere med litt anstrengelse klarer seg over grensene.
Fire kasus. Tre kjønn. Verb som skifter form skikkelig. Adjektiver og partisipper som bøyes etter det de beskriver. En dansktalende og en islandsktalende deler en stamfar og kan ikke føre en samtale, og det er nettopp derfor det ene ikke kan erstatte det andre på listen deres.
Linjene lenger ned ble oversatt fra dansk, noe som gjør denne siden til en liten demonstrasjon av avstanden. Siden om dansk er skrevet fra den andre siden av rommet.
Seks danske linjer ble kjørt inn i alle språk på én gang, slik et ekte rom kjører, med kirkeinnstillingen på. Ingenting er redigert siden. Fire av de islandske står nedenfor, og den første er det mest interessante på denne siden.
Det danske Kødets gerninger er tydelige nok, siger han, og de står i modsætning til Åndens frugt.
Hann segir að verk holdsins séu augljós og að þau standi í andstöðu við ávöxt Andans.
Ord for ord lander på: kjøtt hos en slakter, og en flat konstatering. To ting gikk riktig her. Islandsk har et eget ord for kjøtt man lager mat av og ordet som brukes her for det kjødet Galaterbrevet mener, og det valgte det andre. Og fordi setningen gjengir hva noen sa i stedet for å påstå det, setter islandsk begge verbene i en egen form som brukes for gjengitt tale. En ord-for-ord-motor har ingen grunn til å gjøre det, og resultatet leses som om predikanten hevder det med egen stemme i stedet for å sitere.
Det danske Og Ånden faldt over dem alle sammen, og de begyndte at tale på andre sprog.
Og Andinn kom yfir þau öll og þau fóru að tala á öðrum tungum.
Ord for ord lander på: et spøkelse, eller en flaske brennevin, og hverdagsordet for språk. Det som kom fram er Ånden, og tunger i den bibelske betydningen i stedet for det vanlige ordet for fremmedspråk. Pronomenet er også verdt å merke seg: islandsk har tre kjønn og bruker intetkjønn flertall for en blandet gruppe mennesker, som er det en folkemengde på pinsedag er.
Det danske Af nåde er I frelst ved tro, og det skyldes ikke jer selv, det er Guds gave.
Af náð eruð þið frelsuð fyrir trú, og það kemur ekki frá ykkur sjálfum, það er gjöf frá Guði.
Ord for ord lander på: barmhjertighet og reddet. Islandsk har egne ord for nåde og for barmhjertighet, så det finnes ingen unnskyldning for å blande dem, og dette tok det riktige. Ordet for frelst må bøyes etter menneskene det beskriver, som betyr at oversettelsen måtte avgjøre hva slags gruppe den henvendte seg til før den kunne fullføre setningen.
Det danske Men der er ingen ko på isen.
En það er engin ástæða til að hafa áhyggjur.
Ord for ord lander på: en ku som står på is. Det danske uttrykket betyr at det ikke er noe å bekymre seg for, og lest bokstavelig er det en setning om husdyr. Det som kom fram sier at det ikke er noen grunn til å være engstelig, rett ut, i det registeret en person faktisk ville brukt.
Laget kaldt, uten ordliste og uten forberedelse. Gi den disposisjonen deres på forhånd med Context Enhancer så begynner den gudstjenesten med emnet deres og navnene deres allerede kjent.
I hvert tilfelle trekker islandsk en grense eller bygger en betydning som en oversettelse ikke kan unngå å ta stilling til.
To adskilte ord. Det ene hører hjemme på et kjøkken og det andre i Galaterbrevet. Dansk bruker ett ord for begge og stoler på at dere finner ut av det. Islandsk tilbyr ikke det alternativet, så en oversettelse som velger feil er ikke vag, den handler rett og slett om mat.
Også to adskilte ord, der mange språk klarer seg med ett som dekker begge. Dette er paret generelle motorer oftest får feil, fordi i vanlig tekst er barmhjertighet det vanligere ordet og nåde det sjeldnere.
Det islandske ordet for en frelser er bygd på ordet for frihet, og verbet bak betyr å sette fri. Så frelst på islandsk bærer betydningen av å bli sluppet fri i stedet for bare å bli trukket ut av fare. Det er en liten ting som stille former hvordan en hel preken lander.
Bruker menigheten deres bestemte formuleringer for navn eller begreper, legg dem inn i Nøkkelord så brukes de nøyaktig slik, hver eneste gudstjeneste.
Dette er vanen hele siden handler om, og det er ingen museumspraksis. Nye ord bygges fortsatt slik.
Det islandske ordet for en datamaskin ble satt sammen av det gamle ordet for et tall og det gamle ordet for en profetinne: en tallseerske. Det er nå helt vanlig og ingen tenker på hvor det kom fra, og det er slik man vet at metoden virket.
Islandsk strakte seg tilbake etter et gammelt ord som betyr en tråd eller en lang snor og ga det til telefonen. En ledning som bærer en stemme, navngitt med et ord som allerede fantes for noe langt og tynt som binder sammen to steder.
Navngitt etter et verb som betyr å virvle. Ikke en sammensetning av greske røtter som ingen i landet ville kjenne igjen, men et vanlig islandsk ord som beskriver hva tingen gjør.
Et språk trenger ikke å suge opp engelsk for å holde seg oppdatert. Det er en genuint nyttig ting for en kirke å høre, i et rom der flere språk stille konkurrerer om de samme talerne.
Tre separate spørsmål, alle tre ja.
En islandsktalende kan preke eller gi et vitnesbyrd, og hele rommet følger med på sine egne språk. Ett av språkene som kan være kilden, ikke bare et mål.
På gjestens egen telefon, eller oppe på veggen gjennom MulingDisplay. Ett av de 200+ språkene som kan leses.
Ett av språkene som kan lyttes til i stedet for å leses, med en manns stemme eller en kvinnes stemme som passer rommet.
Islandsk står i listen som is, sitt eget navn Íslenska, skrevet fra venstre til høyre med flere bokstaver som resten av de nordiske språkene ikke lenger bruker. Se alle 200+ språk.
Det finnes en islandsk stemme, og mer enn én, så dere kan velge en manns stemme eller en kvinnes stemme avhengig av taleren og rommet.
Islandske ord er lange, fordi språket bygger mening ved å føye ting sammen i stedet for å låne noe kort. Det gjør undertekster tette, og en tett undertekst er en undertekst folk slutter å lese et sted rundt tjueminuttersmerket.
En stemme går helt utenom det. Én ørepropp i stedet for to, så gjesten deres fortsatt hører sangen og personen ved siden av, og blikket holder seg oppe der de kan se talerens ansikt.
Islendinger har lenge flyttet til Danmark og Norge for å studere og arbeide, og det finnes små islandske miljøer spredt rundt i de nordiske landene og lenger unna.
De er nesten aldri mange nok til en islandsk menighet. De er mange nok til å sitte i deres. De fleste snakker vertsspråket kompetent, som er nøyaktig den situasjonen der ingen tilbyr dem noe, fordi de klarer seg.
Å klare seg på et andrespråk er greit for en time med administrasjon og stille utmattende for en time med teologi. Forskjellen mellom å følge en preken og å forstå den er forskjellen mellom å høre ordene og å ha plass til overs til å tenke over dem.
Å legge islandsk til listen deres får plass innenfor passet deres, fordi hvert pass rommer flere språk samtidig. Det er verdt å gjøre for én person.
Det er nok til å klare seg, og det er en lavere list enn dere tror. Islandsk og dansk er ikke gjensidig forståelige, og den dansken en islending lærte på skolen er et andrespråk som et hvilket som helst annet. Å legge til islandsk er ett trykk og får plass innenfor passet deres.
Ja, på en telefon og på en veggskjerm. De er vanlige bokstaver i vanlige skrifttyper. Hvis projektoren deres er satt til en størrelse der bokstaver klippes, er det verdt å fikse for hvert språk dere kjører.
Nei, og det skal den ikke. Den bruker ordene som finnes. Det den gjør er å velge mellom dem språket allerede har, som er der de virkelige avgjørelsene ligger: kjød eller kjøtt, nåde eller barmhjertighet, tunger eller språk. Utdataen ovenfor viser den ta de valgene.
Ja. Islandsk kan komme fra scenen så vel som være et språk menigheten lytter på, så resten av rommet mottar det på sine egne språk i samme øyeblikk.
Ingenting å installere, ingen kort, og gjesten deres trenger ikke annet enn telefonen som allerede ligger i lomma, og én øretelefon.